• Default
  • Blue
  • Green
  • Red
  • Black
myExtraContent1 (only enabled when style-switcher is on)
myExtraContent2 (only enabled when clock bar is on)
myExtraContent5 (reserved for mega-menu navigation option)
myExtraContent7
myExtraContent8 (only enabled when header search bar is on)
myExtraContent9
myExtraContent10 (used for the content of a second sidebar container)


Solkrem/solfaktor


Oppdatert: 10/27/2017

Stacks Image 10736

Foto: Forbrukerrådet

Flere av oss nordmenn har en lys hudtype med økt risiko for å bli solbrent, og forskning har vist at solbrenthet øker risikoen for hudkreft. Les om hva du skal forvente av solkremen for å beskytte deg mot solstrålene, som gir liv til din vinterbleke hud.

Se også Sikkerhet på reisen | UV-varsel | Vær- og klimaguide

Åhh - solen skinner i dag, la oss gå ut! Vi nyter alle solen, men det er individuelt hvordan vi reagerer på strålingen. De siste 20 årene har antallet hudkrefttilfeller blitt fordoblet, noe som høyst sannsynlig skyldes det voksende hullet i ozonlaget. Vi må altså passe på huden vår i solen. Noen av oss,  som er lyse i huden, må passe bedre på enn de som er litt mørkere i huden.

En ting har vi til felles, og det er at vi blir brune av å oppholde oss i solen, fordi huden danner stoffet melanin. Det er et stoff som gjør huden mørkere, og kan sees på som hudens egen solbeskyttelse. Vi danner melanin med forskjellig hastighet, og det er dette som er grunnen til at enkelte får raskere farge enn andre.

Hvordan virker solkrem?

Solkremene på markedet virker forskjellig når de beskytter oss mot solstrålene. De har enten et kjemisk eller et fysisk filter, men vi kan også ha en blanding av de to typene. De kjemiske solfiltrene inneholder stoffer som trenger inn i huden og absorberer solstrålene, slik at de ikke når ned i de nedre hudlagene og lager skade. Det fysiske filteret legger seg derimot som en tynn hinne over huden og reflekterer solens stråler tilbake der de kommer fra. Et fysisk filter er som oftest litt farget. Ett eksempel er sinkoksid, som er hvitt.
Visse kjemiske filtre beskytter utelukkende mot solens UV-B-stråling, mens andre beskytter både mot UV-B- og UV-A-strålingen. De fysiske solfiltrene beskytter både mot solens UV-B og UV-A stråler. For den optimale beskyttelse vil de være en fordel å velde en solkrem som beskytter både mot solen UV-B og UV-A stråler. Har man allergi, kan det være en fordel å velge en krem med fysisk solfilter.

Vannfaste eller vannavvisende?

Når man vil bade samtidig som man skal beskytte seg mot solen, må man forsikre seg om at solkremen enten er vannavvisende eller vannfast. En vannfast solkrem tåler at man bader 4 x 20 minutter uten at den blir vasket av. Dersom solkremen er vannavvisende, kan man bade 2 x 20 minutter uten at den vaskes av. Det forutsettes imidlertid at man ikke tørker seg med håndkle, men lufttørres. Derfor er det alltid en god idè å smøre seg inn etter en dukkert.
Hvor mye skal jeg smøre på? Det er ingen god idè å spare på solkremen når det gjelder solbeskyttelse. En voksen skal bruke en håndfull krem, tilsvarende 30-40 gram, mens et barn skal bruke ca. 20 gram for å dekke hele kroppen. Det har vist seg at vi ofte kun bruker en tredjedel, og er derfor langt mindre beskyttet enn vi tror, med den nyinnkjøpte solkremen.
Når skal jeg smøre meg inn? Vi skal smøre oss inn en halv time før vi går ut i solen, og med så mye solkrem at huden er fuktig etter innsmøringen.
Det er solens UV-B-stråling som påvirker det øverste hudlaget, og som er årsak til at vi danner melanin. Solens UV-A-stråling trenger dypere ned i hudens bindevev og gjør at huden aldres før tiden. Påvirkningen av solens stråler avhenger imidlertid av hvor vi befinner oss, hvor sterk strålingen er og hvilken hudtype vi har. For å få mest mulig ut av solen uten å bli brent, er det best å bli brun langsomt.

For å sikre oss mot solens livgivende stråler, samtidig som vi ønsker å få farge på en sikker måte, gjøres dette best ved å unngå solen mellom kl. 12 og 15, å oppholde seg i skyggen, samt å bruke solkrem. Små barn kan beskyttes med t-skjorte eller lignende, mens barn under 1 år ikke bør oppholde seg i solen i det hele tatt.

Kan vi bruke solkremen fra i fjor?

Selv om det kan være vanskelig å forlate solen til fordel for skyggen mellom kl. 12 og 15, er akkurat det noe vi alle kan finne ut av selv. Det er straks verre når vi skal finne den rette solkremen. Kan vi fortsatt bruke den fra i fjor og som allerede står i skapet? Vi prøver å finne en utløpsdato, men må som oftest lete forgjeves. Det har seg nemlig slik at om produktet kan holde seg i mer enn 2 ½ år, er produsenten ikke forpliktet til å anføre en holdbarhetsdato. 
Kan vi så bruke den solkremen vi kjøpte i fjor? Ikke nødvendigvis. Se og lukt på den. Lukter den dårlig, eller skiller den seg, så er den enten fordi den er fylt med bakterier eller ødelagt på annen måte. Den bør derfor kastes. Årsaken til at produktet ikke holder de  2½  årene kan være fordi produktet har oppholdt seg for mye i solen. Solkremer og andre kremer har ikke godt av å ligge og bli oppvarmet i solen. De holder seg best i skygge og kulde. Optimalt bør de oppbevares i kjøleskapet når den ikke brukes.

Solkremen luktet ikke som jeg husket den fra i fjor. Derfor velger jeg å gå ut å kjøpe en ny. Hvilken faktor og hvilket filter skal jeg velge. Faktortallet angir den styrke av solfilteret som solkremen inneholder. Jo høyere faktortall en solkrem har,  desto mer beskytter den. Hvilken faktor vi skal velge, avhenger av hudtypen. De fleste av oss kan klare seg med faktor 15 og oppnår ikke den helt store forskjellen ved å gå høyere opp i faktortall. Unntaket er barn og voksne som lett får soleksem. På særlig utsatte steder som skuldre, nese, lepper og øreflipper er det en god idè å bruke en solstift med et høyere faktortall.

Husk solkremen før du går ut og legger deg i solen. 

Kilde: Nettdoktor.no, Helle Andersen

OBS: I Thailand finnes det solkremer som inneholder "blekemidler": Kalt "Whitening". Ikke kjøp disse produktene dersom du ønsker brunfarge på kroppen.

Soleksem / Heteutslett / Prickly Heat


Soleksem er et eksem som kan komme av sollys alene, eller i kombinasjon med andre ting.
Hudreaksjoner på lyset uten andre medvirkende årsaker kan se veldig forskjellige ut (polymorf lysdermatitt). Vanligvis kommer utslettet i ungdommen eller tidlig voksen alder. Utslettet kan bestå av blemmer, eksem og rødme i huden, eller en blandingstilstand av disse tre. Ofte sees en fortykkelse av huden pga kløe og kloremerker.

Les mer hos Hudlegekontoret >>>


Prickly Heat
Et godt lindrende middel mot soleksem, eller Pricly Heat som det heter på engelsk, er talkum med kjølende virkning. En boks talkum av samme type som på bildet finnes tilsalgs nær sagt over hele Thailand og koster bare noen få baht . Denne typen talkum virker avkjølende og lindrer godt. Talkum er svært billig i Thailand, og det finnes et godt utvalg i de fleste forretninger.
myExtraContent13
myExtraContent15