Gambling var en gang en stor del av det thailandske samfunnet, der kongelige oppmuntret til ulike typer veddemål, inkludert hanekamper og båtrace. Men i 1917 stengte Kong Rama V alle landets gamblingsteder i et forsøk på å modernisere landet og begrense sosiale problemer forbundet med pengespill. Den restriktive linjen har holdt stand helt frem til i dag, hvor thailendere kun kan delta i statlig organiserte aktiviteter som hesteveddeløp og det nasjonale lotteriet.

Til tross for disse restriksjonene, er gambling fortsatt populært, med ulovlige kasinoer og underground gambling-sirkler som gir et bredt spekter av spillmuligheter. Statistikk viser at hele 57 % av landets innbyggere har deltatt i gambling det siste året, inkludert over 17 millioner som har deltatt i ulovlige lotterier. Dette viser at selv om gambling er sosialt kontroversielt, finnes det fortsatt stor etterspørsel.

Myndighetene i Thailand har sett til land som Singapore, Vietnam, Sør-Korea og Filippinene, der kasinoturisme har bidratt til betydelig økonomisk vekst. Som flere av sine asiatiske naboer, planlegger Thailand å tiltrekke seg utenlandske turister til kasinoene, snarere enn å målrette lokale spillere. Ved å lokalisere kasinoene nær større flyplasser, ønsker Thailand å skape "underholdningskomplekser" som kan konkurrere med eksisterende spilltilbud i regionen.

Dersom lovforslaget godkjennes, kan legaliseringen av kasinoer bidra til en økonomisk økning på opptil 12 milliarder dollar årlig, ifølge prognoser fra thailandske myndigheter. Dette kan skje ved at landet regulerer "den grå økonomien" og samler inn skatter fra tidligere uregulerte spillaktiviteter. Lignende som free spins-bonuser på nettkasinoer gir spillere en smak av spillopplevelsen uten store investeringer, håper Thailand at legaliserte kasinoer kan fungere som en økonomisk insentiv for både lokale arbeidere og turister.

Thailand står imidlertid overfor betydelige kulturelle barrierer når det gjelder legalisering av gambling. Over 90 % av befolkningen identifiserer seg som buddhister, og innen buddhismen anses gambling som en av de fire ødeleggende handlingene. Et velkjent thailandsk ordtak sier: “Ti innbrudd gir deg fortsatt et hus, ti branner gir deg fortsatt land, men gambling vil ikke gi deg noe tilbake.” Slike dype kulturelle overbevisninger betyr at det vil være motstand blant deler av befolkningen, selv om myndighetene argumenterer for de økonomiske fordelene.

Samtidig argumenterer Thailands statsminister, Srettha Thavisin, for at kasinoer vil skape jobber og styrke landets økonomi ved å tilby kontrollert og regulert spill. Han har uttrykt at regjeringen ønsker å "ta tilbake tapt tid" og bruke investeringer til å bygge infrastruktur og generere nye arbeidsplasser, inkludert jobber for servitører, managere og croupierer.

Med et planlagt skattenivå på 17 % på brutto spillinntekter, ønsker Thailand å være konkurransedyktig i forhold til andre asiatiske land, som Japan, hvor skatt på spillinntekter forventes å ligge på 30 %. Thailand sikter mot å tiltrekke seg investorer og turister ved å holde skattetrykket lavt, samtidig som landet kan bygge sin egen merkevare innenfor gambling.

Hvis Thailand lykkes med legaliseringen, kan dette føre til et nytt spillmarked som skaper store økonomiske fordeler og utfordrer de eksisterende asiatisk-dominerte gamblingmarkedene. Til tross for den kulturelle motstanden, kan potensialet for økonomisk vekst og turisme vise seg å være sterke nok insentiver til å overkomme hindringene.