Musikk
Luk thung, (også skrevet look thung) er en meget populær musikksjanger fra Thailand.
Sangene handler vanligivis om dagliglivet til fattige mennesker på landsbygden i Thailand. Musikkstilen sammenlignes gjerne med amerikansk country-musikk, og navnet «luk thung» oversettes gjerne med «thai country». Musikken kjentegnes av at sangere bruker mye vibrato i stemmen når de synger.
Sjangeren utviklet seg i begynnelsen på 1900-tallet, men uttrykket «luk thung» ble først brukt på 60-tallet. Tidlige stjerner innenfor sjangeren var Ponsri Woranut (ผ่องศรี วรนุช)og Suraphol Sombatcharoen (สุรพล สมบัติเจริญ). Sistnevnte ble hedret av filmregissør Pen-ek Ratanaruang i filmen Monrak transistor, der Suraphols sang «ไม่ลืม» (ikke glem) er et musikalsk gjennomgangstema i filmen, som oppfordrer hovedpersonen til ikke å glemme konen han forlot hjemme, mens han prøver å bli luk thung-sanger.
Sjangerens popularitet har variert, men etter det finansielle krakket i 1997, som førte til en generell økning av nasjonalisme i Thailand, økte også luk thung-musikkens popularitet.
I 2000, kom det et nytt ansikt på scenen i luk thungens verden. Dette var svensken Jonas Andersson, som slapp albumet «ผมชื่อโจนัส» («Jeg heter Jonas»), der han synger luk thung-sanger, på thai. I løpet av tre måneder ble det solgt over 200 000 eksemplarer av dette albumet.
Tekst: Wikipedia
Se og hør Ponsri Woranut (ผ่องศรี วรนุช):
Se og hør Suraphol Sombatcharoen (สุรพล สมบัติเจริญ):
Se og hør tradisjonell thai-musikk:
Se og hør Carabao
- et av de meste kjente bandene i Thailand. De har turnert i Europa en rekke ganger, og spilte i Oslo i 2008.
Se og hør Sek LOSO
- en annen svært populær artist. Han hodlt konsert i Bergen i 2009.
