• Default
  • Blue
  • Green
  • Red
  • Black
myExtraContent1 (only enabled when style-switcher is on)
myExtraContent2 (only enabled when clock bar is on)
myExtraContent5 (reserved for mega-menu navigation option)
myExtraContent7
myExtraContent8 (only enabled when header search bar is on)
myExtraContent9
myExtraContent10 (used for the content of a second sidebar container)


Dengue-feber


Oppdatert: 08/30/2017

Stacks Image 301570
Se også seksjonen “mygg” >>>

Hva er denguefeber?


Denguefeber er en infeksjonssykdom. En spesiell dagmygg bærer med seg viruset. Denguefeber funner en i alle tropiske mråder, og i økende grad. Med få års mellomrom kan det være utbrudd, nærmest som en epedemi. Etter malaria er denguefeber den største tropesykdom. Det antas at 20-50 nordmenn smittes hvert år, som førstegangssmittede. En kjenner ikke til andregangssmittede nordmenn. Det er fire typer av viruset. Smitte gir imunitet mot smitte av samme virus, men ikke mot de andre typene.

Hvordan smittes?


Viruset oveføres gjennom stikk fra smittebærende mygg (Aedes). Myggen må da ha fått viruset ved å ha stukket en allerede smittet person, Denne myggen stikker bare om dagen. Gjerne rett før soloppgang og før solnedgang. Stikket kjenner en ikke, men det blir kløe. Smitte kan ikke overføres fra menneske til menneske, bare fra menneske til mygg og deretter til menneske.

Hvordan unngå smitte?


Selv om dette er den nest største tropesykdommen (etter malaria), ja enkelte steder den største, skal farene for smitte ikke overdrives. Anslagsvis 2-3 av 1000 turister smittes. Generelt forebyggende. Viktig i den generelle smitteforebygging er å ødelegge oppvekstplassene for myggen. Myggen trives best i den fuktige årstida, i regnsesongen, men har gode vilkår også ellers i året i vannpytter, blomsterkrukker med vann, plastikkbagger m.m. Myggen oppholder seg gjerne også innendørs, i skap under senger og på andre "hjemmesteder". Utendørs kan en bruke midler i vanpytter som ødelegger oppvekstforholdene og selvsagt bør en også fjerne slike vannansamlinger. Innendørs kan brukes innsektsdrepende spray og myggnettinger foran vinduer og andre åpninger, og eventuelt myggnett over senga. Den sikreste er å beskytte seg mot myggstikk. Bruk gjerne lange bukser og også sokker i de mest aktuelle tidsrom, morgen og kveld, før og under soloppgang og –nedgang. Myggmidler som inneholder dietyltoluamid (DEET) eller tilsvarende er de beste. Klær og myggnett kan innsettes med permetrin. Det holder både mygg og andre insekter borte.

Symptomer


Etter at du er smittet går det 3-15 dager før symptomene viser seg, vanligvis 5-8 dager. For enkelte virker det nærmest som en vanlig influensa, Andre kan få kraftigere plager med høy feber (gjerne 40"), frysninger, hodepine, smerter ved øyebevegelser, i rygg armer og ben, og følelser av utmattelse. Hektisk rødflammet utslett på ansikt, etterhvert også på hals og bryst er også vanlig. Kan etterfølges av kløe og avskalling. Plagsomme smerter i ledd og muskulatur er et annet symptom. Dette kan vare fra noen dager til en uke, forsvinne og så komme igjen også.

Rekonvalesenttiden er lang opptil flere uker, og i denne tiden kan en også få håravfall, og med perioder med depresjon og slapphet.

Personer som blir smittet på nytt kan bli svært syke, Det er da en annen variant av viruset. Symptomene kan være de samme, men med brå feberfrihet tredje eller fjerde sykedag og en kan få småblødninger i huden og alvorlige mageblødninger.

Behandling og prognose


Denguefeber er en virussykdom og det finnes ingen spesiell behandling. Antibiotika, som f.eks. pencilin hjelper ikke. Holde seg ro og drikke rikelig med vann er viktig. Paracetamol ( bl.a. Paracet®, Pamol® kan brukes for å få ned feberen. Noen medisiner kan også brukes for å lette dempe muskelplagene.

Dersom du tror du kan være smittet, bør du absolutt oppsøke lege.
Noen ganger kan det være nødvendig med sykehusinnleggelse. Prognosene er gode for friske personer, med lav dødelighet.

MedicineNet: http:// www.medicinenet.com/dengue_fever/article.htm
Pasienthåndboka: http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=8556

Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.
myExtraContent13
myExtraContent15